Norge-verdens sunneste land

Med dette ønsker jeg å trykke på start-knappen for prosjektet: "Norge-verdens sunneste land"
Gjør som tusenvis av andre. Lytt på vår podcast du også.

”Hvis ikke du, hvem da?”. ”Hvis ikke nå, når da?”. Med disse ordene ønsker jeg å trykke på startknappen for prosjektet ”Norge-verdens sunneste land”.
Noen vil si at målsetningen er for ambisiøs, men tillat meg å være uenig. Av verdens drøyt 190 land, hvorfor skulle ikke Norge kunne inneha den posisjonen? Tross alt sitter vi på en av verdens største naturresurser og rikdom, vi besitter frisk luft og natur langt utover det de fleste andre land gjør, vi har plass i massevis, vi er godt utdannet, styres av en demokratisk regjering som ønsker vårt beste. Jeg sier igjen ”Hvorfor ikke oss?”.

At det krever en jobb er hevet over enhver tvil, men det er mange prosjekter som i oppstarten virket som usannsynlige. Uten sammenligning, men land og verdensdeler har blitt bygget opp etter verdenskriger, naturkatastrofer og mye annet som er mer utenfor vår kontroll enn dette, så hvorfor skulle ikke dette være mulig, spesielt når det i tillegg i stor del er selvforskyldt av oss som innbyggere.

Den lengste reisen begynner med det første steget så før man setter i gang må man både definere målet konkret og fastsette dagens status.
Først må man definere kriteriene på ”verdens sunneste land”. Det er selvsagt mange faktorer man bør se på, men vi må begrense de til noen av de vi mener er viktigst.

Overvekt
Rundt en million nordmenn er overvektige og dette inkluderer 61% av alle kvinner og 75% av alle menn mellom 40-45 år og omtrent 20% av alle barn, hvorav jenter har en litt høyere andel enn gutter.
Det er udiskutabelt at overvekt har en mengde negative helsekonsekvenser og selv om ikke alltid ren vekt er direkte overførbar til alle helseparametre (bedre å være aktiv med et sunt kosthold og ha noen kilo ekstra, enn usunn, inaktiv og normalvektig) så er overvekt en risikofaktor for både sykdom og tidlig død i tillegg til en nedsatt livskvalitet generelt. Uten å virke kritiserende på andre individer mener jeg fortsatt at de aller fleste mennesker burde ligge innenfor det WHO anser som en sunn vekt.

Målsetning nummer 1:
Den totale overvekten i samfunnet bør ikke i noen alderstrinn overstige 10%.

Sykefravær
Nordmenn er langt i fra de menneskene som jobber mest. Ikke bare har vi fem ukers ferie, men vi har en mengde helligdager, fem dagers uke, gode arbeidsforhold og god lønn. Allikevel har vi et sykefravær som holder seg høyt.
Med de forutsetningene vi har i det norske arbeidsmarkedet bør ingen ha behov for å være borte fra jobb i den grad vi faktisk er det. Å ta ”en 3 dagers” er et uttrykk som i vårt samfunn men våre goder og forutsetninger burde være uaktuelle. Selvsagt vil det alltid være noe sykefravær av enten kronisk varighet eller akutt sykdom, men en reduksjon er absolutt mulig.

Målsetning nummer 2:
Sykefraværet bør ikke overstige 5% i noen yrker eller aldersgrupper.

Kosthold
Frukt og grønnsaker er like sunt i dag som det var i går. Selv om lavkarbokosthold ønsker å redusere karbohydratene er dette kostholdet ganske langt fra anbefalinger om tilstrekkelig frukt og grønt i kosten. Det burde være en selvfølge at barn i barnehage og skole får frukt tilgjengelig hver dag og kan fråtse i disse vitamin og mineralbombene. Det er nok ytterst få mennesker på planeten som har spist seg overvektige på for mye frukt og grønnsaker.

Målsetning nummer 3:
Alle i Norge skal hver dag få i seg anbefalte mengder av frukt og grønnsaker.

Hvordan skal man så få til dette?
Mange vil nok helt sikkert synes at dette er veldig ambisiøse målsetninger og de har selvsagt rett. Men, hvor vanskelig er det egentlig? Hvis hver enkelt ser til at både en selv og deres familie jobber mot disse målsetningene vil målet oppnås. Jeg er aldri tilhenger av å senke målet bare for at det skal være lettere å oppnå, jeg er derimot fan av å heller bruke bedre verktøy.

Overvekt
For å komme overvekten til livs er man nødt til å sette inn innsatsen på flere fronter.
Foreldre må ta sitt ansvar ved å lage regler som støtter opp under god ernæring og helse. Selvsagt handler ikke dette om å være fanatisk men å gi de verktøyene og den forståelsen som barn behøver for å kunne fungere best mulig.
Eksempler på regler som kan være gjennomførbare er:
- En dag i uken med godteri. Helst bør dette kanskje gjøres på dagtid for at barn ikke skal legge seg på stigende blodsukker.
- Desserter serveres de dagene det spises fisk. På den måten kan man sikre at barn får i seg de viktige fettsyrene fra fisk og gir de en ”premie” etterpå.
- ”Å kose seg ” kan like mye bety en lunsj i hagen med oppskåret frukt som en tur på McDonalds.

Barnehagepersonale som skal gi våre unge, håpefulle den beste starten i tillegg til foreldrene må få opplæring i hva som er sunn ernæring. En stor andel av barnehage personale har manglende kunnskap om ernæring. Uten denne kunnskapen vil en stor del av barnas hverdag mangle den riktige kunnskapen. Alle barnehager bør ha obligatorisk opplæring av ernæringsfysiologer for å kunne gi riktig kunnskap videre.
Regler i barnehager:
- kurs og undervisning i ernæring minst en gang pr år til alle i barnehagen
- Flere ressurser avsettes til sunn mat og eventuelt personale som kan lage maten

Skolen bør få tilbake mer gym. En time daglig bør være et minimum for å skape både aktivitet og mestringsfølelse rundt denne aktiviteten på lik linje som alle andre aktiviteter. En stor variasjon av aktiviteter bør inkluderes og like mye dans som fotball som tur i skogen og ballspill bør inkluderes for ikke å favorisere de som har en eller annen fordel innen en viss aktivitet.
Utendørsutstyr bør settes opp slik at alle friminutt kan benyttes til lek og moro.

Familier bør i tillegg prioritere felles middager for å skape gode matvaner og god matkultur. Å lage mat sammen på kjøkkenet kan skape en helt annen type innstilling til mat enn å bare rase gjennom maten hver for seg mellom aktiviteter.

Sykefravær
For å redusere sykefraværet bør man skape noen form for konsekvens dersom man er borte. Det er jo egentlig helt logisk at man ikke skal ha fullt betalt om man ikke er på jobb og gjør det man er betalt for. En jobbsituasjon er jo egentlig en byttehandel mellom tjenester og penger og om ikke tjenestene leveres skulle det egentlig bare mangle at man ikke fikk fullt betalt. Det er en enorm fordel av velferdssamfunn å kunne være borte og samtidig få fullt betalt. En av fordelene med vårt samfunn er goder også i tøffe tider, men man bør allikevel kunne sette ned noen regler.
Om arbeidsgiver kan gi de ansatte en time eller to i uken til fysisk aktivitet så vet vi at det kan redusere sykefraværet og om man kombinerer dette med en oppgradering av jobbkantinaer så kan vi komme langt. Om arbeidsgiver i tillegg kunne hatt midler til å premiere de som gjør noe ekstra for egen helse så ville man skapt et incentiv for å ta tak i egen helse.

Ansvaret for egen helse bør jo helt enkelt i hovedsak kunne skyves tilbake på enkeltindividet. Tross alt så er det mine valg som styrer mitt aktivitetsmønster og mitt kosthold og å dytte ansvaret over på andre enn individet selv er i mine øyne ikke riktig.

Kosthold
Her har staten en stor jobb å gjøre. Uansett hvilke konsekvenser det ville hatt for enkelte næringer så tror jeg matematikken for samfunnet er positivt tjent med en bedre helse hos innbyggerne i landet. Gratis skolefrukt burde være en selvfølge og subsidiert av staten. Samtidig så bør usunn mat være dyrere enn sunn for at ikke økonomi skal bli en faktor i valgene vi tar. Mange vil nå ta til orde og si at de vil velge hva de skal spise selv og ikke vil være en del av en ”storebror ser deg” politikk, men så lenge de valgene vi som enkeltpersoner tar påvirker samfunnsøkonomien så er det statens ansvar å se til at samfunnet som helhet ivaretas. Da må det, på lik linje som i bedrifter og familier lages noen regler som må følges. Dersom alt går knirkefritt så kan fleksibiliteten øke, men så lenge vi er på vei i feil retning bør man gjøre noen grep.

Selvsagt er det mange andre ting å gjøre utover dette og det vil helt sikkert finnes argumenter både for og i mot alle disse. Uansett hva du mener så er en debatt og noen tiltak bedre enn å stå ved sidelinjen og se på.
Siden vi bare har dette ene livet til å gjøre en forskjell kan vi vel bruke tiden best mulig. Om du mener at dette er noen annens kamp og du ikke vil engasjere deg så har du selvsagt retten til det, men med dette vil jeg si at for meg personlig, min familie og for selskapet AFPT så er det å gjøre Norge til verdens sunneste land noe vi vil jobbe for i tiden som kommer.
Med et håp om at du også vil gjøre dette til en av dine viktige oppgaver i den tiden du har fått tildelt.

”Hvis ikke du, hvem da? Hvis ikke nå, når da?”.
-Espen

Publisert: 07.08.2014 KL. 02:09
Kategori: Siste Artikkel

Har du lest disse?

I henhold til undersøkelser gjort er det bare mellom 3 og 8 prosent av vestlig europeisk befolkning som er laktoseintole...
Hvor du holder hantelen påvirker hvor tung øvelsen er.
Er det en sammenheng mellom størrelse på leggene og livsstilssykdommer.

Hold deg oppdatert på nyheter

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til at vi kan kommunisere med deg via e-post og samtidig samtykker du til vår personvernpolicy.