Rabdomyolyse - en farlig tilstand som lett kan unngås

Tilstanden og muskelskaden rabdomyolyse er et økende fenomen
Gjør som tusenvis av andre. Lytt på vår podcast du også.

Tilstanden er potensielt livsfarlig grunnet faren for at nyrene kan svikte som følge av manglende evne til å rense alt proteinet i blodet. I verste fall kan man dø av nyresvikt. Derfor må man til sykehus for behandling og normalisering av blodverdiene før man er utenfor fare. 

Her er det spesielt CK (Kreatin Kinase) - verdiene som blir holdt øye med. Normale CK verdier er på ca 100-300 u/l, mens det hos individer med rabdomyolyse har blitt observert nivåer opp mot 250 000, altså svært langt utenfor referanseområdet. 

Hva må til for at rabdomyolyse utløses?
Trening er et stress for kroppen og ødelegger muskelfibrene på mikroskopisk nivå for å gjenoppbygges sterkere. Rabdomyolyse er også en ødeleggelse av muskelfibre, men gir i motsetning til vanlig treningsindusert stress ingen superkompesasjon. Resultatet er at det kan ta 2-4 måneder før muskelen er like sterk som den en gang var. Derfor er det svært uheldig (og ikke på noen som helst måte hensiktsmessig) å skape et stress som fører til rabdo. De er i dag få som kjenner til hva rabdo er, men etter hvert som tilstanden har dukket opp flere steder har det blitt skrevet og snakket mer om. Selv hørte jeg om det første gang for to år siden gjennom min kollega Benjamin Christensen som hadde hørt at det var crossfit-utøvere i Stockholm som fikk rabdo etter en tøff økt bestående av masse markløft og burpees. I etterkant har jeg hørt om flere tilfeller både i og utenfor crossfit i og utenfor Norge.  Det finnes etter hvert en del studier som ser på rabdo, og i ett (1) fikk 119 personer  i ung alderrabdo etter å ha utført 120 pushups på 5 minutter i kaldt klima.

For et par måneder siden deltok jeg også på NIH sin fagdag der Truls Raastad holdt et godt innlegg om nettopp dette.

Risikofaktorer
Det finnes ulike risikofaktorer der noen er godt bekreftet og andre mest av alt er teorier/hypoteser. De mest sikre risikofaktorene er:

- Svært tøff trening av utrente individer: Rambdo forekommer oftest hos folk med liten treningserfaring eller langvarig avbrekk fra fysisk aktivitet. Dersom arbeidsvolumet på økt 1-3 for en "fersking" innen trening og det totale stresset blir svært høyt løper vedkommende en stor risiko for enorm stølhet (og lengre restitusjon) eller i verste fall rabdo (som ikke nødvendigvis behøver å medføre stølhet. Noen av de som har vært observert med høyest CK-verdier har vært mindre støle enn de med lavere verdier). 

- Tøff eksentrisk trening. Rabdo har ofte blitt sett i sammenheng med tøff eksentrisk trening. Kombinerer du et høyt arbeidsvolum (mange sett og reps) på en nybegynner med eksentrisk trening ber du om problemer uavhengig av om vedkommende får rabdo eller ikke. Eksentrisk trening er ikke for nybegynnere fordi du kan overbelaste muskelgrupper ved tøffere belastning enn hva vedkommende klarer konsentrisk. Derfor er også stresset på muskulaturen og restitusjonstiden langt høyere.



For spesielt interesserte: her ser du et bilde jeg fikk tilsendt av doktor i muskelfysiologi Ingrid Egner. Hun har tatt bildet, og det du ser her er et snitt fra et menneske 3 uker etter maksimalt eksentrisk muskelarbeid. Laminin i grønt, kjerner blått og immunceller rødt.

- Høy varme. Rabdo har blitt sett mer i sammenheng med høye temperaturer, men i forskningen har det vært litt forskjellige uttalelser som tyder på at forskernes definisjon av høy varme kan sies å være noe annerledes enn nordmenns, for ved ett av studiene var det snakk om 12 plussgrader.

- Dehydrering. Det er sett høyere forekomst av rabdo ved dehydrering.

Andre mer usikre risikofaktorer er om tomme glykogenlagre og potensielt bruk av kosttilskudd (2) kan ha en betydning. Det finnes også en hypotese om hvorvidt bruk av kreatin monohydrat øker risikoen/er medvirkende. Jeg tipper at det i såfall må være fordi man ved bruk av kreatin kan pushe ut noen ekstra reps, og jobbe litt lengre med tungt mekanisk drag i muskulaturen før man når utmattelse.

Les også: Crossfit´s dirty little secret (en god artikkel om rabdomyolyse)

Hvilke muskler og aktivitetsgrupper er utsatt?
Rabdo kan oppstå i mange ulike muskler, men  forekommer mest av alt i armmuskulatur fra øvelser som chins (ofte pga enormt høyt volum og mye tung eksentrisk trening). Ofte vil symptomene være at man etter 1-3 dager ikke kan bevege for eksempel armene og gjerne at man tisser mørk urin. I studier (blant annet utført fra NIH) har man også fremprovosert rabdo i biceps og i quadriceps fra flere hundre eksentriske repetisjoner.

Rabdo har hatt en høy forekomst i crossfit-miljøer, muligens fordi crossfittere ofte trener med høyt volum og gjør mye gjentakende og likt arbeid på kort tid. Rabdo kan imidlertid skje ved mange andre aktiviteter også. Til og med utenfor trening, for eksempel ved fallulykker hos eldre der de blir liggende med redusert eller blokkert blodtilførsel (3).

Hvordan unngå rabdo
Enkelt og greit ved å gjøre et bevisst forsiktig arbeid på utrente mennesker. Dersom man som trener pusher en helt fersk person "sønder og sammen" med formål om å vise hva tøff trening er, kan man risikere at man har en kunde mindre. Nybegynnere trenger helt enkelt ikke et høyt volum, og det finnes flere studier som viser at ett sett (ved overkroppsøvelser) for nybegynnere, gir like god effekt som 3 sett. Derfor er det bare så utrolig unødvendig og dumt å påfører seg selv eller andre denne skumle tilstanden som følge av å pushe grensene alt for langt. Dersom man går gjennom 2-4 økter og deretter gir hardere gass er risikoen nærmest ikke-eksisterende. Det handler bare om å bruke hodet (og ikke bare bicepsen). 

Håper du fikk noe ut av artikkelen, og for en hver pris unngår rabdomyolyse hos deg selv og andre!
 

Referanser:

1) Rhabdomyolysis in 119 students after repetitive exercise - http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15618327

2) http://www.researchgate.net/publication/11067998_Renal_failure_and_exercise-induced_rhabdomyolysis_in_patients_taking_performance-enhancing_compounds

3) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1441750/

Truls Raastad v/ NIH Fagdag 2014
PhD i muskelfysiologi, Ingrid Egner


 

Publisert: 23.04.2014 KL. 02:40
Kategori: Tips og Kuriosa

Har du lest disse?

Hold deg oppdatert på nyheter

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til at vi kan kommunisere med deg via e-post og samtidig samtykker du til vår personvernpolicy.